Da det i 2005 ble gjort en analyse av Po-elven i Italia, viste den at vannveien fraktet med seg det som tilsvarer 4 kilo kokain per dag, lanserte myndighetene en landsdekkende kampanje spesielt rettet mot unge folk for å øke nasjonens bevissthet om saken.
Scientology Kirkens program til forebygging av stoffmisbruk var allerede i virksomhet i landet, men ble trappet opp for å møte den fornyede presset om å kutte ned på bruken av stoff.
Da heroinforbruket var på sitt høyeste i 1980- og 1990-årene, hadde kirken satt i gang sitt første initiativ: «Si nei til stoff.»
Som del av programmet organiserte scientologer opplukking av sprøytespisser i offentlige parker og andre steder hvor heroinforbruket var høyt – en aktivitet som fortsetter i dag. Totalt har de logget en halv million timer med å fjerne enorme kvanta med farlige sprøytespisser.
Samtidig har frivillige holdt foredrag på skoler, arrangert tilstelninger for å øke bevisstheten om stoffmisbruk og snakket på TV og i radioen for å bringe budskapet om et stoffritt liv til publikum generelt.
For å øke grasrotvirkningen av programmet, har «Si nei til stoff»-laget økt utdelingen sin av Sannheten om stoff-hefter gjennom kompaniskap med idrettsorganisasjoner. Frivillige har også delt ut utdanningsmaterialer på nattklubber, delt ut hefter på gaten og fått dokumentaren vist på lukkede TV-nett. Et dusin byer har offisielt tatt i bruk kampanjen, og stoff-utdanningshefter har blitt trykt i sin helhet i et nasjonalt tidsskrift for politiet.
På ett år har italienske frivillige nådd ut til 500 000 gjennom 300 arrangementer, delt ut 250 000 hefter og vist de offentlige informasjonsfilmene og Sannheten om stoff-dokumentaren for 16 millioner seere.
Senator Salvo Fleres skrev til Scientology Kirkens frivillige og takket for rollen deres med å bidra til en nedgang på 25 prosent av misbruken av stoff i landet gjennom Si nei til stoff-kampanjen – «en av de mest tålmodige og største forebyggingskampanjene av stoffmisbruk i Italia».
Følgelig kan det være at sjefen for den italienske regjeringens avdeling for narkotikapolitikk refererte til Sannheten om stoff da han uttalte: «Alarmene fra tidligere år, spesielt om kokain, fikk oss til å tro at det å måtte leve med stoff var uunngåelig. Men arbeidet fra forebyggende aktiviteter, sammen med alt det andre, gav utbytte. Og nå kan vi si at stoff ikke er en uovervinnelig pest.»