Et annet verktøy i Scientology – og et som er en stor hjelp i forholdet mellom mennesker – er prinsippet om forholdet mellom affinitet, realitet og kommunikasjon. Disse tre innbyrdes forbundne faktorene kan anskueliggjøres med en trekant.
Det første hjørnet i trekanten er affinitet, som er graden av å like eller kjærlighet eller mangel på det samme. Det er følelsen av kjærlighet eller det å like noen eller noe.
Det andre hjørnet av trekanten kalles realitet, som kan defineres som «det som synes å være». Realitet er grunnleggende sett enighet. Det vi er enige om at er virkelig er virkelig.
Det tredje hjørnet av trekanten er kommunikasjon, definert som utvekslingen av idéer eller gjenstander mellom to mennesker. I forholdet mellom mennesker er dette hjørnet viktigere enn de to andre hjørnene av trekanten.
De innbyrdes forbindelsene i trekanten blir klare med en gang man spør: «Har du noen gang prøvd å snakke til en sint mann?» Uten at man i høy grad liker, og uten et visst enighetsgrunnlag, finnes det ingen kommunikasjon. Uten kommunikasjon og et visst grunnlag av emosjonell respons, kan det ikke finnes noen realitet. Uten noe grunnlag av enighet og kommunikasjon, kan det ikke være noen affinitet.
På denne måten danner disse tre tingene en trekant. Med mindre to hjørner i en trekant allerede er til stede, kan det ikke eksistere et tredje hjørne. Hvis man ønsker seg ett av hjørnene i trekanten, må man ta med de to andre.