Thetanen (ånden) bruker sinnet sitt som et kontrollsystem mellom seg selv og det fysiske universet. Sinnet er ikke hjernen. Hjernen er en del av kroppen og er ikke bestemmende for intelligens. Den kan sammenlignes med et sentralbord. Hvis man sa at sentralbordet var et firmas intelligens, ville det være som å si at hjernen var personens intelligens. Det er ganske enkelt ikke sant. Hjernen er ikke annet enn en kanal som det sendes beskjeder gjennom, akkurat som en telefonledning.
Sinnet lagrer opptak av en thetans tanker, konklusjoner, beslutninger, observasjoner og sanseinntrykk gjennom hele hans eksistens. Til å håndtere tilværelsen og det fysiske universet, bruker thetanen sinnet sitt. Kroppen (herunder hjernen) er thetanens kommunikasjonssenter. Det er en fysisk gjenstand, ikke personen selv.
Thetanen er kilden til all skapelse og selve livet. For første gang i Menneskets erfaring ble det helt klart at ånden er udødelig og i besittelse av evner langt utover hva man hittil hadde forutsett.
Med thetanens eksteriorisering fra kroppen oppnås virkeliggjørelsen av de målene man har forestilt seg – men som det er tvilsomt om man i det hele tatt har oppnådd – innenfor spiritisme, mystisisme og lignende områder.
Erkjennelsen av thetanen muliggjør forbedringer av både evner og bevissthet – forbedringer som ikke er oppnåelige med noen av de metoder hvor mennesket bare betraktes som en kropp og dermed er totalt underlagt det fysiske universets begrensninger.
For eksempel hadde psykologien arbeidet seg inn i en blindgate. Ettersom den ikke har noen forestilling om eksistensen av en faktor som besjeler livet, hadde den degenerert til å være en praksis med det ene målet å skape en effekt på livsformer.
Men i Scientology henvender man seg direkte til thetanen. En slik tilnærming til forbedring resulterer i større åndelig frihet, økt intelligens og økte evner til individet, og oppklarer ethvert område av livet.